*vem kan segla förutan vind?

til tross for en lite kyndig sangstemme så synger jeg som regel for barna når de skal legge seg. for øyeblikket går det mest i "vem kan segla", en sang som rører både lille j og meg til tårer (er det mulig å ikke gråte litt til den sangen?!).

i dag morges overhørte jeg en samtale (les monolog fra jonathan) mellom lillesøster og storebror:

"mamma sier at hun alltid begynner å gråte litt når jeg skal segla fra henne. men det trenger ikke du å gjøre, maria, for jeg kommer jo alltid tilbake!". 

jeg trenger vel ikke å si at jeg begynte og stortute, og ble enda litt mer forelska i dem begge?!

lovelovlove på en søndag!