17/01/2014

*lost and (almost) found.


mon tro om jeg ikke skal overlate iphone-selfies til de som kan det?! men her er jeg i alle fall; litt mer "found" enn "lost" ;)

det er 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter siden jeg ble tobarnsmor. det vil si det samme som at det er 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter siden jeg mistet meg selv littegrann. ikke på en slik "jeg-har-null-kontroll"-måte, men på en "noe-er-større-enn-meg-og-jeg-har -ikke-kapasitet-nok-i-hodet-mitt-til-å-være-noe-annet-enn-mamma-akkurat-nå"-måte, om dere forstår hva jeg mener?!
fokuset mitt de siste nitten månedene har blant annet gått med på å bli kjent med barn nummer to, passe på at barn nummer en ikke føler seg oversett og byttet ut, overøse dem begge med kjærlighet, bekymre meg, glede meg, kose meg, være frustrert, være opp over ørene forelsket i de to nurkene, lage en hverdagskabal som er best mulig for akkurat vår familie og sette denne kabalen ut i livet.
dette høres kanskje ikke ut som all verden, men for en nybakt tobarnsmor som meg så er det faktisk all verden; ja HELE verden for å være eksakt! 
livet med maria og jonathan har fram til nå vært så altoppslukende og hektisk at det har ikke vært så mye tid eller overskudd til meg og mine behov. men for å være helt ærlig så har jeg ikke savnet meg selv og mine ting så mye i denne perioden heller. hodet mitt har vært så fylt til randen med de to og alt som har med dem å gjøre at det rett og slett ikke har vært plass til så mye annet. men nå, halvveis ut i januar 2014, begynner jeg så smått å finne tilbake til mitt "gamle" jeg, og endelig (!) har jeg plass til litt andre tanker i hodet mitt også. kall det gjerne ammetåke, tobarnsboblen eller hva dere vil, men jeg er på vei ut av den, og det er ganske så digg! 
at jeg er på vei til å finne tilbake til meg selv igjen betyr ikke at jeg tenker noe mindre på de to (snarere tvert i mot i grunnen), men det betyr heller at jeg begynner å venne meg til livet som tobarnsmor, og at alt begynner å falle litt mer på plass for meg. 


da jeg gikk gravid med maria så husker jeg at jeg lurte på om to barn ville føles som ti, og det kan jeg herved avkrefte. to barn føles over hodet ikke som ti barn. men to barn er nå en gang to barn, og det er akkurat ett barn mer enn jeg hadde fra før. og da tok det meg altså 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter å venne seg til det:)

noen andre som mistet seg selv litt etter at de fikk barn?

fin fredag!

16 comments:

  1. åh, dette var fin lesing. jeg har nettopp blitt mamma, og lurer fælt på om jeg skal klare enda en om noen år, i og med at alle sier "to er som ti"! jeg føler allerede at jeg har mista meg selv littegrann… hodet er fullt av bebis hele tia! men jeg velger å se det som et sunnhetstegn ;) god helg!

    ReplyDelete
    Replies
    1. *jeg tror også det er et sunnhetstegn! de fleste av oss har vært på en ganske lang egotrip før vi fikk barn og har godt av å forandre fokus litt.
      gratulerer så masse som nybakt mamma; jeg er sikker på at du klarer en til om en stund:) vigdis*

      Delete
  2. Dette kjenner jeg igjen. Men jeg har så absolutt hatt godt av å miste meg selv på den måten; jeg har fått et annet (og større) perspektiv. Nå som jeg har funnet meg selv igjen (tror jeg, helt sikker kan man vel aldri være..?), tror jeg kanskje jeg har blitt litt mer av meg selv. I alle fall en bedre versjon av meg selv...

    God helg til deg også!

    ReplyDelete
    Replies
    1. *åh, jeg er så enig, så enig! jeg har også hatt så inderlig godt av å miste meg selv og forandre fokus. og faktisk så tror jeg at jeg også har blitt en bedre versjon av meg selv etter å ha "vært i dvale" en stund. god lørdag* v

      Delete
  3. Fin lesing for ei som skal bli tobarnsmor om ca. 7 måneder, og som lurer på akkurat det samme som du lurte på under ditt siste svangerskap :-) Takk, og fin fredag til deg også!

    ReplyDelete
    Replies
    1. *gratulerer med nummer to på vei!!
      koselig at du likte innlegget, eirin - det er mange tanker som kan surre runt i hodet på en gravid kvinne;) lykke til*v

      Delete
  4. Mit andet barn bliver 3 lige om nogle uger og det er faktisk først nu og de sidste par måneder, at jeg er begyndt at føle mig som mig selv igen og har haft mange af de samme tanker som du beskriver herover. Jeg har ikke tænkt så meget over det mens jeg har været i boblen, men nu hvor jeg titter ud på den anden side, føles det så rart at finde sig selv igen, sådan som man mindes man en gang havde det med sig selv :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. *ja, det tar tid å finne tilbake til seg selv:) og kanskje finner man ikke helt tilbake til sitt "gamle" jeg heller - forhåpentligvis har man blitt en enda bedre versjon av den man var?! det tror/håper jeg i alle fall at jeg har blitt:) god lørdag!

      Delete
  5. Hehe.... det er akkurat sånn det kjennes ;) Eg syns det kjentes sånn ut med førstemann også, og no når ho er 3 år, hadde eg akkurat fått meg sjølv litt tilbake... før nr to kom for halvannen veke siden, og så er det på an igjen! Men det er litt herlig og! Alt til sin tid! Deilig å være litt i "mammabobla" med god samvittighet, og bruke "all" sin tid på det mest dyrebare ein har, for så å sakte men sikkert oppleve at ein kjem litt tilbake til den virkelig verden ;) Kjenner meg godt igjen i det du skriv, og syns det var veldig artig og treffande!! Kos deg med alt det kjekke du skal finne på framover!

    ReplyDelete
    Replies
    1. *ja, alt til sin tid er veldig godt poeng! det tar litt tid (i alle fall gjorde det det for meg) å innse at alt går i perioder når barna er små. en periode (god eller vond) er over før man vet ord av det, og det er bare å være midt oppe i den med fullt fokus når det står på. vips er det over! gratulerer med ny bebis - kos deg i mammabobla di* vigdis

      Delete
  6. Jeg har en fersk 6-åring og ei på 3 1/2 og føler virkelig at ting har falt på plass nå. Det skal sies at jeg og pappaen flyttet fra hverandre da den minste var svært liten, så det har jo vært hektisk, men nå er da alt mye lettere. En fryd å gjøre ting sammen, som å gå på kino osv.

    ReplyDelete
    Replies
    1. *ja, jeg skjønner at det blir ennå mer hektisk når man blir alene. men så deilig at alt er mye lettere nå! det er så mye enklere å gjøre ting med ungene når de blir større og man kan snakke sammen og forklare. ha en strålende lørdag*v

      Delete
  7. Takk for fine tanker, som gir håp for ei som er midt i tåka! Har to gutter på straks 2,5 år og 9 mnd, og føler jeg definitivt har mistet meg selv litt nå! Men jeg vet jo at det er en kort periode av livet (selv om det føles ut som en litt evig unntakstilstand akkurat nå.) Gleder meg veldig til alt det fine vi skal gjøre og oppleve sammen om noen år:) Og hvordan ville egentlig livet vært uten disse søte små? :) Kanskje det er nå vi er lykkeligst, selv om det er liten tid til seg selv?

    ReplyDelete
  8. Takk for fine ord og fin beskrivelse! Du bekrefter det jeg har vert gjennom :) Vi fikk to tette, og det har vert topp- litt på samme måte som du beskriver. Vi hoppet i det og fikk nr 3 etter 2,5 år. DET var større overgang. Og nå etter to år er jeg også ute av boblen du prater om (nesten;). Jeg har virkelig behov for megselv igjen. Men samtidig så herlig å få være mamma - og¨å roe ned å nyte alle små øyeblikkene er nokk viktigere enn vi tror :) Kanskje det er nå vi er lykkeligst som hun over skriver:)

    ReplyDelete
  9. Det er nå 1 år, 2 måneder, 2 dager, 15 timer og 30 minutter siden jeg ble tobarnsmor, og det snudde oppned på det meste. ;) Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver.


    Er du forresten bloggvenn med Me&i fortsatt? Skal du på Kick Off på lørdag? Vi tre nye skal møtes litt før, så om du fortsatt er og skal på lørdag vil vi gjerne ha deg med. ;)

    ReplyDelete
  10. Ja, Vigdis. Det husker jeg godt at jeg også kjente på. En rar blanding av sterk kjærlighet til de små vidunderne og en følelse av at jeg kun var mamma og måtte legge bort meg selv for en god stund. Det var ikke så lett å foreberede seg på før jeg plutselig var tobarnsmor. Gode og nære støttespillere som kjæreste, venner og familie tror jeg er veldig viktig i denne perioden, så du får gode øyeblikk også bare til deg selv...

    ReplyDelete